Line Anda Dalmar

Separatutstilling
Tegnerforbundet, Oslo
Mar 21- Apr 28, 2019

Jeg tegner fordi jeg er redd for å glemme. Det er utgangspunktet for denne utstillingen. Det handler om abstrakte opplevelser som er vanskelig å dokumentere: minner om steder, tanker, tid og situasjoner. Gjennom tegning leter jeg etter nøkkelfragmenter som gir helheten mening. 

Landskap er et motiv jeg stadig vender tilbake til. Jeg tenker på landskap som rammer vi fyller med innhold, som beholdere for historiene våre. De er projeksjonsflater, ikke bare for egne historier, men også for de strukturene- synlige og usynlige, som bestemmer premissene for hvordan vi lever og har levd. Jeg er opptatt av hvilke elementer som lagres i min visuelle hukommelse og hvordan de blir til en fortelling jeg siden opplever som et minne.     

Sølyst, Stavanger 2017

Verket Skogsmonologer, er en kommentar til en lang tradisjon der kulturhistorien veier tyngre enn naturhistorien, selv om den sistnevnte er mye eldre. I utstillingen får de ellers tause trærene markere sin eksistens. I lys av et grunnleggende behov for å studere og forstå naturens opprinnelse (som er langt eldre enn sivilisasjonen), forsterker og aktiverer prosjektet skogen, ved å personifisere trærne. I Skogsmonologer kobles stemmer til trær, som vil bli aktivert med bevegelsessensorer. Jeg har invitert åtte forfattere fra ulike disipliner ­ fra poesi til barnebøker ­til å gi utvalgte trær en stemme. Fra å være stille vitner til historien og livet på øya, vil trærne med hjelp fra forfatterne, fortelle sine historier og skogen på Sølyst våkner til live.

Medvirkende forfattere: Rune Belsvik, Guro Parr Klyve, Helge Torvund, Frank Tønnesen (Tønes), Heidi­Anett Haugen, Torhild Wardenær, Markus Lantto og Ingunn Lygre

Prosjektet var en del av utstillingen Find Your Eyes, en utendørs utstillingsserie kuratert av Monika Wuhrer og Ingeborg Kvame på oppdrag fra Leva Urban Design. Serien er en del av byutviklingsprosjektet Kulturøya på øya Sølyst i Stavanger.

Press release in english:
Line Anda Dalmar turns her focus to the forest itself. Trees are social beings. Through complex, connected root and fungus, they communicate with one another. Understanding the importance to study and understand nature’s ancient history, Skogsmonologer (Forest Monologues) aims to enhance and activate the forest by personifying the trees that live there. Dalmar is interested in the ways in which cultural history is often given more importance than natural history. During Skogsmonologer, Dalmar will connect the trees with voices, which will be activated with sensors. She has asked eight writers from diverse disciplines­­from poetry to children’s books­­to give selected trees a voice. Silent witnesses to the history and life of the island, the trees will tell their stories with the help of the artists. The forest will come alive as the trees make their voices heard.

Contributing Writers are Rune Belsvik, Heidi Anett Haugen, Markus Lantto, Ingunn Lygre, Guro Parr Klyve, Helge Torvund, Frank Tønnessen (Tønes) and Torhild Wardenær

Fra pressemelding for utstillingen Replika/Replica
Duo-utstilling med Laura Moore  
Galleri Babel,  Trondheim 2017.

Line Anda Dalmar arbeider tematisk og prosjektorientert med video, foto, skulptur og tegning, hvor hun reflekterer rundt våre opplevelser av landskap og omgivelser. Arbeidene speiler hvordan tid, avstand og rom påvirker oss, hva som lagres i vår visuelle hukommelse, og hvilke element en søker seg til for å oppnå en følelse av tilhørighet, tilknytning og identitet.

Arbeidene som presenteres ved Babel tar utgangspunkt i landskapet rundt Korsvika i Trondheim. I Sammendrag 06.06 har hun pakket inn deler av et svaberg i tykk aluminiumsfolie og hamret inn avtrykket. I visningsrommet danner dette en ny form og kontekst. Stillbilder 11.06 er en serie tegninger tegning av sjøen sett fra Korsvika mot Trondheimsfjorden kl 13:56:24, kl 07:30:04, kl 07:30:05, kl 07:30:07, 
kl 07:30:10, kl 07:30:11 og kl 07:30:14.

Skrevet av: Margrethe Abelsen

Galleri Hi 10, Skien 2017

The sea is everything. It covers seven tenths of the terrestrial globe. Its breath is pure and healthy. It is an immense desert, where man is never lonely, for he feels life stirring on all sides.
Jules Verne

Jeg opplever havet som et bevegelig landskap, som forandrer form hvert mikrosekund. Et forgjengelig landskap som i neste øyeblikk aldri vil se likt ut.

Landskapene er former som vi fyller med innhold. De er projeksjonsflater, ikke bare for egne historier, men også som former vi lever i, som blir til minner. Disse minnene former igjen vår opplevelse av stedene. I utstillingen Dragsug tar Dalmar utgangspunkt i havet og ser nærmere på dette ukontrollerbare landskapet. 

Trondhjem Kunstforening- Jan 2018
Bryne Kunstforening- Apr 2018

Andre premisser: er et fellesprosjekt der fire kunstnerskap møtes for å utforske ulike måter å samarbeida på.

Noe av det verste en kan tenke seg som kunstnar er å bli kopiert av andre, eller å ubevisst lage noe som ligner på noen andre sine arbeider. Denne kunstnergruppa hopper ut i det med hodet først. Gjennom å åpne dørene mellom hverandre sine kunstnerskap på vidt gap blir kunstnerne gjennom hele prosessen tvunget til å arbeide på en annen måte, og med andre materialer og tema enn det de er vant med. Dette skaper både utfordringer og inspirasjon, en øving i å miste kontrollen og bli nysgjerrig på andre sine arbeidsmetoder. Samarbeidet sin natur - med veksling mellom det individuelle og det kollektive - skaper spenning og dynamikk.

Kunstnergruppa består av kunstnere Line Anda Dalmar, Hilde Frantzen, Kristin Velle-George og Nina Bang Larsen, og dette er gruppens andre prosjekt sammen. Gruppens medlemmer er basert i Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen. I løpet av 2017 arrangerte kunstnergruppa to samlingar der hver enkelt kunstner hadde en selvpresentasjon med innføring i arbeid, metode og tematikk. Etter dette reiste de til hver sin kant med plan om å produsere fire arbeider hver. Et skulle representere dem selv og tre skulle representere hver av de andre kunstnerne.

I utstillingen Andre Premisser finner du altså en Hilde Frantzen av Kristin Velle-George, en Nina Bang Larsen av Line Anda Dalmar og en Line Anda Dalmar av Hilde Frantzen, osv. Til sammen 16 verk.

Disse arbeidene skulle være tro mot kunstneren som ble etterlignet, ikke den som hadde produsert verket. På denne måten fungerte kunstnerne som hverandre sin kunstnerassistent eller en såkalt"ghost artist».

Verkene ble gjennom hele prosessen holdt hemmelig. De ble først avdekket for de andre når gruppa møttes i Trondheim Kunstforening i januar 2018 for å montere utstillingen.

Utstilling på Galleri Svalbard 2017
Duo (med Hilde Frantzen)

Utstillingen ”Feltarbeid” er et samarbeid der verkene tar utgangspunkt i abstrakte assosiasjoner og tanker i forhold til landskapet og hva dette representerer. Prosjektet kan sees som personlige undersøkelser av landskaper der kunstnernes arbeidsmetode er basert på feltstudier.

Skulpturserie (leire) og tegning
Str: 21cm x 29,7cm x 10stk
Prod. År: 2016

Skulptur/ 3dimensjonal tegning
Prod. år: 2016/17
Str: Ca 2m x 1m x 2m
Material: Tre (rester av en fraktkasse)

Please accept from me this unpretentious gift bouquet of very early- blooming parentheses: (((())))

Performative work produced by Boblen art- collective: Tove Kommedal, Mona Orstad Hansen, Ingeborg Kvame and Line Anda Dalmar.
Stavanger Art Museum 2016

Boblen er et mobilt visningsrom som består av en stor transparent, oppblåsbar boble. Presentasjonen på kveldens Kuppelkupp er den første visningen av den nomadiske Boblen, som neste gang kan dukke opp i en skog, i et kjøpesenter eller på et av byens torg. Kunstverket som vises inne i Boblen denne kvelden er et resultat av et lengre samarbeid mellom kunstnerne, der de har drøftet sine individuelle kunstneriske prosesser og sammen funnet frem til en ny form. 

Gjennom sin plassering i kunstmuseets inngangsparti, den ikoniske glasskuppelen, mimer Boblen museets arkitektur. Boblens form skaper assosiasjoner til nomadiske boformer, som telt eller igloer. Plastmaterialet kan lede tankene til krimtekniske scener eller legevitenskapens eksperimenter. Den durende lyden fra motoren, som konstant arbeider for å blåse inn luft i boblen og holde den ved liv, gir også assosiasjoner til respiratorens artifisielt livopprettholdende funksjon. En annen konnotasjon er drivhuset, som har en lignende effekt ved å skape et mikroklima, hvor forholdene er perfekt tilrettelagt for at en spesifikk art skal kunne blomstre. Slik kan boblen også leses som en metafor for selve kunstmuseet, som både fysisk og ideologisk skaper et stabilt og konstruert klima for kunstverkene. 

Kunstverket som vises inne i boblen er stedsspesifikt. Den velkomponerte og nærmest dekadent bugnende blomsteroppsatsen er knyttet seremonielle tilstelninger som fernissager, begravelser og mottakelser. Utover de kanskje åpenbare referansene til kunstmuseets naturskjønne beliggenhet og aktuelle verk i utstillingene, som for eksempel serien How Flowers Behave (2014) av Per Dybvig, aktualiserer verket i boblen også en etablert kunstgenre i den klassiske malerkunsten – stillebenet (fra tysk still-leben, stille liv, på fransk nature morte). Lavt plassert i det klassiske genrehierarkiet, har stillebenet likevel hatt en sterk posisjon i kunstens historie fra 1500-tallet og fremover, med en særlig «blomstringstid» på 1600-tallet. Overdådige blomstermotiver, ofte med overmoden frukt, visnende blomster eller vanitassymboler som timeglass eller nedbrente lys, fungerte som allegorier over livets forgjengelighet. På avslutningsdagen av byens biennale oljemesse peker kanskje verket også mot en slik allegorisk lesning, mot en blomstringstid og en overflodskultur som er på vei til å visne hen.

Boblen vil aktiveres i form av en happening presis kl. 19 og som vil vare i omtrent en time. Handlingen er i seg selv en metafor for den kunstneriske prosessen per se, som har visningen til et publikum som sitt ultimate mål. 

Helga Nyman

St Catherina, Villa Faraldi IT 2016

Notater 17.05- 18.06 består av ca 90 tegninger produsert under et residensopphold i Villa Faraldi, Italia, mai/juni 2016. Tegningene er montert i kronologisk rekkefølge som en dagbok, -  her hengt på en klessnor.

Jeg er opptatt av tid, forandring, avstand og rom, hvordan det påvirker oss og hvordan det lagres i vår visuelle hukommelse. Arbeidene reflekterer ofte omkring hvordan vi opplever naturen rundt oss og hvordan vi reagerer på dens form.

Motivene i Notater 17.05- 18.06.2016 tar utgangspunkt planter og blomster i bevegelse. Jeg forsøker å fange den umiddelbare opplevelsen, et øyeblikk som er i konstant forandring og derfor ikke fremstår som et tydelig bilde, men som et flyktig minne om noe som har vært. 

EN
Notes 17.05- 18.06 consists of about 90 drawings produced during an artist in residency in Villa Faraldi, Italy, May /June, 2016. The drawings are assembled in chronological order as a diary - here mounted on a clothesline.

I am concerned with time, change, distance and space, how it affects us and how it is preserved in our visual memory. The works often reflects upon how we experience the nature around us and how we respond to its shape.

The motives in Notes 17.05- 18.06 are based on plants and flowers in motion. The immediate experience is crucial to me:  a moment that is in constant change and therefore does not appear as a distinct image, but as a fleeting memory of something that has been.

USF Verftet, Bergen (NO) 2016

”Ukjent prosedyre” er en del av et gruppeprosjekt som utforsker ulike metoder for kunstnerisk samarbeid. De involverte kunstnerne bor på ulike steder i landet, noe som former samarbeidet og påvirker prosessen i sin helhet.

I arbeidet fram mot utstillingen i Visningsrommet USF mottok hver kunstner postpakker med materialer fra atelierene til de tre andre kunstnerne; råmateriale, påbegynte arbeid, skisser, utklipp, foto, osv. Med utgangspunkt i eskenes innhold har kunstnerne hver for seg produsert en serie arbeider eller utgangspunkt til nye verk. 

Å være tvunget til å arbeide med materialer man ikke selv har valgt, skaper både utfordringer og inspirasjon, samtidig er det en øvelse i å miste kontrollen og stole på hverandres valg. 
Under montering i Visningsrommet USF ble resultatene fra det individuelle arbeidet utviklet videre i fellesskap. 

Vekslingen mellom det individuelle og det kollektive skaper en dynamikk som gir prosjektet spenning og drivkraft. Utstillingen består dermed av verk som inneholder materielle og tematiske fragmenter fra alle fire kunstnerskap, mens det opprinnelige opphavet er visket ut.

Kunstnerne bak "Ukjent prosedyre" er
Line Anda Dalmar www.lineandadalmar.com/
Kristin Velle-George www.kristinvelle-george.com/
Hilde Frantzen www.hildefrantzen.com/
Nina Bang Larsen www.ninabanglarsen.com

Finne fjell
Galleri BOA, Oslo 2015

Utstillingen Finne fjell- er et samarbeid mellom billedkunstnerne Hilde Frantzen og Line Anda Dalmar, der arbeidene tar utgangspunkt i abstrakte assosiasjoner og tanker i forhold til landskapet og hva dette representerer. 

Prosjektet kan sees som personlige undersøkelser av landskapet som representasjon for den norske kulturen og som identitetsbygger.

I utstillingen tar kunstnerne utgangspunkt i egne opplevelser og assosiasjoner i forhold til landskapet og omgivelsene.

Frantzen og Dalmar har begge vokst opp omringet av en norsk nasjonalromantisk drøm der urørt landskap og høye dramatiske fjell er sentrale element.

Juli 2015 gjennomførte duoen en reise gjennom den norske fjellheimen der målet var å søke etter elementer som representerte en kontemporær norsk nasjonalromantikk. Utgangspunktet for reisen var egne minner om steder de følte tilknytning til og tips fra fjellfolk de møtte underveis.

I arbeidet utfordret de egne grenser, både fysisk og psykisk i forhold til landskapet.

De klatret opp på høye og smale fjelltopper for å se om dette faktisk var like storslagent og voldsomt som de husket, eller om dette bare var noe de var kulturelt programert til å like. 

Skulpturgruppen forklaringer er aluminiumsavtrykk av store steiner fra Gloppedalsura, der kunstneren har pakket inn steinene i tykk aluminiumsfolie og banket frem avtrykket med hammer.

Tegninger fra utstillingen Finne Fjell. 

Galleri BOA Oslo
C13 Stockholm
2015
 

Kjerringøy International landart biennale,
Kjerringøy NO, 2015

Guide, 
Audioguide
Stavanger Kunstmuseum 2014

Guide undersøker hvordan historier formidles og hvordan vi opplever dem basert på hvem som forteller. Guide tilbyr en annerledes tilnærming som stiller spørsmål ved museets tilsynelatende objektive stemme. Dalmar tar for seg den ukritiske tilliten vi har til museet som en vitenskapelig institusjon og formidler av kunnskap.

Kunstneren har i dette verket invitert en klarsynt person til å tolke samlingen på kulturhistorisk museum. 10 objekter kan oppleves gjennom en audioguide basert på hennes tolkning supplert med statiske videoklipp. Denne historien fremstår som en kontrast til den vi blir presentert for på kulturhistorisk museum i dag. Fraværet av objektene retter fokus mot selve lyden, men også rommet vi befinner oss i. Plasseringen av dette verket er inkorporert i selve prosjektet og står fritt til tolkning.

Publikum inviteres til å bruke smart telefon eller iPad med QR-scanner for å lese kodene og oppleve verket.

SYSTEM 2013-

System består av 15 verk som tar utgangspunkt i et behov for logikk og systematikk, en trang til å dele opp, sortere og kategorisere for så å pusle 
sammen på ny, for så og sette delene inn i et nytt system der helheten og sammenhengen gir mening. Prosessen er motivert av en utforsking og 
visualisering av opplevelsen av egen tilværelse.

Verkene har ulike medium, og består for øyeblikket av en serie tusj- tegninger, skulpturer og et papirverk. Tegningene tar utgangspunkt i fotografier 
tatt ut et flyvindu over Rocky Mountains. Skulpturene fremstår som små byggesett satt sammen av pinner og rester av planker hentet fra et gammelt 
sagbruk. Papirverket består av avkapp fra andres verk vevd sammen til et stort teppe.

Reverse History is a series of video works that portray different aspects of one family’s history,their relation to their own life and cultural values. 

Diane and Marlene Halverson live on the family farm outside Northfield, Minnesota. In Minnesota 2013 we meet them as they look back at their father Erik Halverson’s life, his meeting with Norway and his ancestors’ history. Erik Halverson was third generation Norwegian-American born and raised in Dennison, Minnesota where he lived all of his life working the farmland. Norway was throughout his life presented as urlandet (= fatherland), amazing and beautiful, but unreachable. When the opportunity for a visit came he could not deal with the experience as something real. He would later look back on the journey as a dream. The series provides a reflection on the American Dream in reverse. 

Minnesota 1970s contains archive material from the family farm filmed by Erik Halverson himself in the 1970s.

I have my thoughts to entertain me is an abstract video portray of Erik Halverson based on how the artists experience him through his daughters stories. 

In Folldal, 2014 we meet the family’s relatives in Norway as they look back and talk about their experiences related to their American family and their visits. 

(i.c.w. Regine Osbakk)
Foto 2011-2015

Rekonstruert/Reconstructed is a portrait series that includes a selection of photographic portraits of American children, young adults and pets that has been given a first name inspired by their cultural heritage. The portraits are accompanied with a soundtrack were they present themselves.

(i.c.w. Regine Osbakk)
Video 2013
09:04

I have my thoughts to entertain me is videoportrait of Erik Halverson as we have come to know him throught his daughters stories. The portrait consists of moving images collected from the family farm outside Northfield, USA.

Hypernative is a research based art project that began in 2011 as a collaboration between Line Anda Dalmar and Regine Osbakk. Through still and moving images using the Norwegian-American as a starting- point, Hypernative, explores how we define ourselves and the environment around us. The project examines how cultural identity occur and how it is inherited and transformed through generations. It is an exploration of the human need for knowledge and a connection to one ́s own culture and history.

The snapshot series contains of approximately 600 snapshots taken during research in Iowa, Minnesota, North Dakota and New Jersey. The photos capture different expressions of contemporary Norwegian-American identity, such as jokes or ethnic sayings and food at festivals.

Hypernative is funded by: Kulturbyfondet Stavanger (NO), Vederlagsfondet (NO),  Stavanger Kommune (NO), an anonymous donor (US) and Mary Mills Dunea of Osage, Iowa (US)

Lydinstallasjon, Norsk Billedhoggerforening, Oslo, NO 2013
Del av gruppeutstillingen Wuthering Heights.

There is something liberating in being outside and stand for hours chopping large logs into smaller pieces of wood to then go on and stack them into an absolutely perfect woodpile. I think I have been influenced by my dad. When he was frustrated or needed to gather his thoughts, he used to go out in the garden and chop firewood. Afterwards he stacked them into a close to manic perfect wood pile. I think it was a physical way to systematize his thoughts. His stacks appeared to me as an ultimate symbol of control. I think I have inherited the pleasure in chopping wood.

There is something safe and down to earth in the action. It is both agressive and meditative at the same time. In stead of experiencing the nature from the outside one takes part in it. I can stand for hours, chopping, thinking the same thought over and over again. It can feel like time is standing completely still. The only prof of time passing is the constant growing stack. At other times my mind keeps floating in all directions. It is both an escape and a presence at the same time. My mind explodes when I chop. Afterwards I try to restructure the thoughts through giving the stack shape. piece by piece, step by step. The stack is like a community, a life or a body, one brick can make it all fall apart.

Still Untitled is a series of installations/actions that explores individual and social structures through transforming them into abstract objects. The process is intuitive. I start out with a pile of building blocks and never know what shape the installation will take until the end, when it’s finished. Surroundings, time and my condition decide how the result will stand. The works are always titled Still untitled until they are completed and I know what they represent. They will than receive an additional title. In the first three works in the series i used wooden logs as building blocks.

# Zero is a dokumentation of my fathers stacked wood. The additional title remains to be chapter zero since my dad never told me what it represented. The photos appear as the answer key in the project and was therefore presentet in the very end of the series.

# One: Routine took place in St Jacobs church in Stockholm on halloween of 2008. I was asked to do an intervention that reflected upon grief. I chose to stand in the church through the hole day chopping wood. 

# Two: Fragile was presented at Mølla på Grim in Kristiansand in 2010. The sculpture is shaped like an unstable wave much like the building it is presented in.

# Three: Structure took place in Rogaland Kunstsenter in Stavanger in 2011. The work takes shape through a cylindrical room where the walls are made of a solid strategically stacked pile of wood. The room appears as a small chapel that closes the world out. The thick woodpile isolates from noise outside. Together with the strong smell of wood this can make it feel like you are located in a completely different place. The sculpture can also be interpreted as a metaphorical structure composed by different individuals. Every wooden log is unique. It has it’s own shape. There are therefore no set formulas to how the puzzle should be put together. The bricks have no set position. They have to be placed in relation to each other. Each piece is a consequence and must be adjusted to the previous choice I made.

Installation/Web
2010

What happens when documentation is illegitimate; places and communication are intangible and photographs are unconvincing?

With this project, Anyplace, I am investigating how someone can get to know another through creating a common reality that is not related through time, space or place. What kind of relations you are left with in regards to the other person and the actual space in itself?

Anyplace highlights the constant development of new and advanced non-physical global networks and communication tools through a touring interactive installation in the form of a photobooth accompanied by a website.The website consists of a world map where you can upload an image of yourself, alone or with a group of friends. Those that visit the photo booth are able to interact with the images uploaded by
others and take a new snapshot. All the images will be archived on the website, 
which makes it simple for anyone to follow how many "friends" you have gained.

Hollywood’s Hottest Looks

The project consists of two series. Each series contains three photo collages that are physically mounted on my own face. The paper masks are constructed based on the facial features of the winners of Hollywood’s Hottest Looks 2010.

Hollywood Hottest Looks is a blog created by Dr. Richard W. Fleming and Dr. Toby G. Mayer. Flemming and Mayer are plastic surgeons working for The Beverly Hills institute of aesthetic and reconstructive surgery. Every year they make a top three list of Hollywood’s most popular facial features. The masks are constructed based on this list.

Hvordan virker dagens kopisamfunn inn på våre forestillinger om skjønnhet? Finnes det en unik mal som alle strekker seg etter? Mennesket har et innebygd flokkinstingt som gjør at det søker tilhørighet innenfor en gruppe. Hva vil skje dersom vi lykkes i å tilpasse oss omgivelsene i en så drastisk grad at alle de personlige trekkene blir erstattet med en slags universal? Vil individene da fortsatt være individuelle?

Perfeksjon består av en serie på tjue protretter hvor ansiktene er digitalt manipulert etter et skjema basert på ideen om et perfekt proporsjonert og symmetrisk ansikt.

Ved å skape en form for annsiktsuniformitet fremstiller jeg modellene som Readymades av mennesker. Personlige trekke erstattes med universelle. Slik aktualiserer perfeksjon spørsmål som: Hva er skjønnhet? Hva er stereotypi?

www.innerbeautyline.com
web
2008

Beauty- Line has a team of qualified, experienced, professional and off course beautiful inner beauticians who’s aim in life is to draw out the hidden beauty inside each of ”YOU”. They are working from the concept: Smile to the world and the world will smile back at you. Keep in mind that beauty is 70% mental state, body fitness cosmetics only covers 30%. There’s beauty inside all creation, it’s not a myth but reality. We promise contagious happiness, an ageless mind and eternal inner beauty for both men and women. Remember that smiling is transmittable. It’s the best, most natural make- up. If you are beautiful on the inside it will also affect you’re outside beauty.

Discover the beauty inside yourself, and let it touch the outside world, because you’re worth it.

Beauty Line ”Making the most of you”. Your beauty is our concern.
Fra hjemmesiden: www.innerbeautyline.com 

Tou scene, Stavanger, NO. 2006

Selfbiography created from 3455 personality tests from internet.

2005